hvem

“Hvem” er et av de mest grunnleggende spørreordene i det norske språket. Det brukes utelukkende om mennesker (eller vesener med personlighet, som kjæledyr eller eventyrfigurer). I motsetning til engelsk, hvor man noen ganger skiller mellom “who” og “whom”, bruker norsk “hvem” i alle kasus, enten det er som subjekt, objekt eller etter en preposisjon. Ordet er uforanderlig i kjønn og tall, så det brukes likt om én eller flere personer.

Ordet starter ofte et direkte spørsmål, som i “Hvem er det?”. En viktig grammatisk regel på norsk er bruken av ordet “som” i leddsetninger (indirekte spørsmål). Hvis “hvem” fungerer som subjekt i leddsetningen, må man legge til “som”. For eksempel: “Jeg vet ikke hvem som ringte.” Hvis “hvem” derimot er objektet i setningen, skal man ikke ha med “som”: “Jeg vet ikke hvem du snakker om.”

“Hvem” brukes i alle sammenhenger, fra uformell dagligtale til formelle dokumenter. Det er universelt. I moderne norsk brukes det også ofte for å uttrykke eierskap i kombinasjon med eiendomspronomen, siden det tradisjonelle ordet “hvis” (whose) i stor grad er erstattet av konstruksjonen “hvem sin/sitt/sine”.

Det er viktig å ikke forveksle “hvem” med “hva” eller “hvilken”. “Hva” brukes om ting eller handlinger (“Hva gjør du?”). “Hvilken/hvilket/hvilke” brukes når man må velge mellom spesifikke alternativer i en gruppe. Mens “Hvem er læreren?” spør etter personens identitet, spør “Hvilken lærer?” etter én bestemt lærer ut av et utvalg.