pasient

Ordet 'pasient' er et av de mest sentrale begrepene innenfor det norske helsevesenet. Det betegner et individ som mottar profesjonell hjelp, pleie eller behandling for en sykdom, skade eller annen helsetilstand. Begrepet brukes på tvers av alle medisinske disipliner, fra somatisk sykdom på sykehus til psykisk helsevern og hos den lokale fastlegen. I norsk rett er pasientbegrepet juridisk definert for å sikre at enkeltpersoner har spesifikke rettigheter i møte med statlige og private helsetjenester. 2) Bruksmønstre: Grammatisk sett er 'pasient' et hankjønnsord. Det bøyes som følger: 'en pasient' (ubestemt entall), 'pasienten' (bestemt entall), 'pasienter' (ubestemt flertall) og 'pasientene' (bestemt flertall). Det er viktig å merke seg at ordet på norsk kun fungerer som et substantiv. Til forskjell fra engelsk, hvor 'patient' også kan være et adjektiv som betyr å være tålmodig, bruker vi på norsk ordet 'tålmodig' i slike tilfeller. 3) Vanlige kontekster: Ordet opptrer hyppigst i institusjonelle rammer. På et sykehus snakker man om 'inngående pasienter' (de som er lagt inn) og 'polikliniske pasienter' (de som kommer for en kort konsultasjon). I media og politikk diskuteres ofte 'pasientkøer' og 'pasientsikkerhet'. 4) Sammenligning med lignende ord: Selv om 'pasient', 'klient' og 'bruker' av og til brukes om hverandre, har de ulike nyanser. En 'pasient' er direkte knyttet til medisinsk behandling. En 'klient' er mer vanlig i juridiske sammenhenher eller hos en psykolog i privat praksis. 'Bruker' er et mer nøytralt begrep som ofte brukes i kommunale tjenester, som for eksempel i hjemmesykepleien eller på NAV. Valget av ord kan ofte indikere hvilken type tjeneste det er snakk om og hvilket maktforhold som eksisterer mellom partene. I moderne norsk er 'pasient' det kliniske standardbegrepet.