det

Ordet “det” er et av de mest grunnleggende og hyppigst brukte ordene i det norske språket. Det tilhører kategorien pronomen og brukes primært i sammenheng med substantiv som har intetkjønn (et-ord). I tillegg til å være et pronomen, fungerer det som en bestemt artikkel og et pekende ord.

Som personlig pronomen erstatter det et substantiv i intetkjønn, for eksempel: “Jeg ser et hus. Det er rødt.” Her refererer “det” tilbake til “et hus”. Som demonstrativt pronomen brukes det for å peke ut noe spesifikt: “Hva er det?” En annen viktig funksjon er rollen som formelt subjekt (dummy subject). På norsk må en setning nesten alltid ha et subjekt, så vi bruker “det” i uttrykk om vær eller generelle tilstander, som i “Det regner” eller “Det er hyggelig å se deg”.

Du vil møte “det” i nesten alle samtaler og tekster. Det brukes i faste uttrykk som “Det går bra” eller “Hva betyr det?”. I grammatikken fungerer det også som den bestemte artikkelen foran adjektiv når substantivet er i intetkjønn, slik som i “det store fjellet”.

Det er viktig å skille mellom “det” (intetkjønn) og “den” (felleskjønn). Valget avhenger av kjønnet på ordet man refererer til. Videre skiller “det” seg fra “dette”; mens “det” ofte refererer til noe lenger unna eller noe som allerede er nevnt, brukes “dette” om noe som er fysisk nært taleren eller som skal introduseres nå. En vanlig feil for nybegynnere er å uttale t-en i ordet, men i de fleste dialekter og i standard østnorsk er t-en helt stum.