kopp

Ordet 'kopp' er et av de mest fundamentale substantivene i det norske språket, spesielt med tanke på Norges sterke kaffekultur. En kopp er definert som en liten beholder som brukes til å drikke fra. Den er nesten alltid utstyrt med en hank på siden for å beskytte fingrene mot varmen fra innholdet. Materialene varierer fra porselen og keramikk til glass eller plast. I motsetning til et glass, som vanligvis brukes til kalde drikker, er koppen spesifikt designet for varme væsker som kaffe, te eller varm sjokolade.

Grammatisk sett er 'kopp' et hankjønnsord. Det bøyes regelmessig: 'en kopp' (ubestemt entall), 'koppen' (bestemt entall), 'kopper' (ubestemt flertall) og 'koppene' (bestemt flertall). Ordet inngår ofte i sammensatte ord der det første leddet beskriver innholdet eller formålet, for eksempel 'kaffekopp', 'tekopp', 'målekopp' eller 'eggekopp'. Det er også vanlig å bruke ordet som en uformell måleenhet i hverdagen, selv om vi i norske oppskrifter som regel foretrekker desiliter.

Du vil møte ordet 'kopp' i nesten alle sosiale lag i Norge. 'Skal vi ta en kopp kaffe?' er kanskje den vanligste invitasjonen til en uformell prat, enten det er på jobb, hjemme eller på kafé. I profesjonelle sammenhenger brukes kopper i møterom og kantiner. Ordet er sentralt i den norske 'fika'-lignende kulturen hvor kaffepausen står sterkt.

Det er viktig å skille mellom 'kopp', 'krus' og 'glass'. Et 'krus' er vanligvis større, tyngre og har tykkere vegger enn en klassisk kaffekopp. Krus brukes ofte uten underskål og er mer robuste. En 'kopp' forbindes ofte med et finere sett som inkluderer en matchende skål. Et 'glass' er laget av gjennomsiktig materiale og mangler som regel hank. Å be om en 'kopp vann' vil høres rart ut for en nordmann med mindre vannet er kokvarmt.