hver

Ordet “hver” er et av de mest grunnleggende ordene i det norske språket. Som en determinativ (bestemmerord) brukes det for å peke ut enkeltelementer i en gruppe. Når vi bruker “hver”, ser vi på medlemmene i en mengde som individuelle enheter i stedet for en samlet masse. Dette tilsvarer de engelske ordene “each” eller “every”. Det er et uunnværlig ord for å snakke om rutiner, regler og fordeling i dagliglivet.

En viktig regel for “hver” er at det må samsvare med kjønnet til substantivet det beskriver. Vi bruker “hver” for hankjønn (en dag -> hver dag) og hunkjønn (ei uke -> hver uke). For intetkjønn endres ordet til “hvert” (et år -> hvert år). Substantivet som følger etter “hver” eller “hvert” skal nesten alltid stå i entall og ubestemt form. En vanlig feil for de som lærer norsk er å bruke flertall eller bestemt form, som “hver dager” eller “hver dagen”, men det riktige er alltid entall ubestemt: “hver dag”.

Vi ser ofte “hver” i tidsuttrykk som beskriver gjentakende handlinger, for eksempel “hver morgen”, “hver kveld” eller “hver gang”. En annen unik norsk konstruksjon er “hver sin” (eller “hvert sitt” / “hver sine”). Dette brukes for å uttrykke at ulike personer har eller gjør hver sin ting. For eksempel: “Barna fikk hver sin is.” Dette betyr at hvert barn fikk én is hver, og understreker individuell eierskap eller tildeling.

Det er lett å blande “hver” med “alle”. Forskjellen ligger i perspektivet. “Alle barna leker” ser på barna som en samlet gruppe i flertall. “Hvert barn leker” ser på hvert enkelt barn som en individuell aktør i entall. Ordet “enhver” er en mer formell variant av “hver” som ofte brukes i juridiske tekster eller faste uttrykk for å understreke at det gjelder absolutt alle uten unntak, som i setningen “enhver har rett til frihet”.