imponere

Jeg vil imponere deg.

I want to impress you.

Han imponerer alltid meg.

He always impresses me.

Det imponerer meg ikke.

That does not impress me.

Kan jeg imponere deg?

Can I impress you?

Du imponerer meg med din kunnskap.

You impress me with your knowledge.

Hva kan imponere deg?

What can impress you?

Jeg håper å imponere deg.

I hope to impress you.

De prøver å imponere alle.

They try to impress everyone.

Jeg vil imponere henne med norsken min.

I want to impress her with my Norwegian.

Det imponerer meg ikke i det hele tatt.

That doesn't impress me at all.

Han prøvde å imponere sjefen.

He tried to impress the boss.

Resultatene imponerte alle.

The results impressed everyone.

Det er vanskelig å imponere ham.

It's difficult to impress him.

Hun ble imponert over presentasjonen.

She was impressed by the presentation.

De klarte å imponere dommerne.

They managed to impress the judges.

Ikke prøv å imponere meg med store ord.

Don't try to impress me with big words.

Han prøver alltid å imponere sjefen sin.

He always tries to impress his boss.

Resultatene dine imponerte meg virkelig.

Your results really impressed me.

Det er vanskelig å imponere henne; hun har sett alt.

It's difficult to impress her; she has seen everything.

De nye fasilitetene imponerer alle besøkende.

The new facilities impress all visitors.

Jeg håper presentasjonen min vil imponere komiteen.

I hope my presentation will impress the committee.

Hun ble imponert over hans kunnskap om historie.

She was impressed by his knowledge of history.

La oss prøve å imponere dem med vår effektivitet.

Let's try to impress them with our efficiency.

Det imponerer meg at du lærte norsk så raskt.

It impresses me that you learned Norwegian so quickly.

Jeg må si, du klarte virkelig å imponere meg med presentasjonen din i dag.

I have to say, you really managed to impress me with your presentation today.

Here 'klarte å' (managed to) emphasizes the success in impressing.

Det er ikke lett å imponere ham; han har sett det meste.

It's not easy to impress him; he has seen most things.

The infinitive 'å imponere' is used after 'lett' (easy).

Hennes evne til å snakke flytende fem språk imponerte alle på konferansen.

Her ability to speak five languages fluently impressed everyone at the conference.

'Imponerte' is the past tense of 'imponere'.

Han prøvde å imponere henne med sin nye bil, men hun var mer opptatt av samtalen deres.

He tried to impress her with his new car, but she was more interested in their conversation.

'Prøvde å imponere' (tried to impress) shows an attempt.

Det som virkelig imponerte meg, var hennes urokkelige optimisme til tross for motgangen.

What truly impressed me was her unwavering optimism despite the adversity.

The phrase 'Det som virkelig imponerte meg, var...' emphasizes the specific impressive aspect.

Lærerne var imponert over elevenes framgang i løpet av semesteret.

The teachers were impressed by the students' progress during the semester.

'Var imponert over' (were impressed by) is a common construction for expressing being impressed.

Du trenger ikke å prøve så hardt å imponere noen; vær deg selv.

You don't need to try so hard to impress anyone; be yourself.

'Trenger ikke å' (don't need to) indicates lack of necessity.

Resultatene fra prosjektet vil garantert imponere styret.

The results from the project will definitely impress the board.

'Vil garantert imponere' (will definitely impress) expresses certainty about future impression.