vi

Ordet “vi” er det grunnleggende subjektpronomenet for førsteperson flertall på norsk. Det tilsvarer det engelske ordet “we” og er et av de mest frekvente ordene i språket. Det brukes for å inkludere taleren og minst én annen person i en gruppe. 2) Bruksmønstre: Som subjekt står “vi” vanligvis tidlig i setningen. På grunn av V2-regelen i norsk, vil verbet alltid følge rett etter “vi” i en vanlig fortellende setning (f.eks. “Vi løper”). Hvis setningen starter med et adverb eller en tidsangivelse, flyttes “vi” til plassen etter verbet (f.eks. “Nå løper vi”). Det er viktig å merke seg at “vi” kun brukes som subjekt; hvis gruppen er objektet i setningen, endres ordet til “oss”. 3) Vanlige kontekster: Ordet brukes i alle sosiale lag og situasjoner. I dagligtale brukes det for å beskrive felles aktiviteter med venner eller familie. I profesjonelle sammenhenger brukes det ofte for å representere et firma eller et team (“Vi i bedriften mener...”). I politikk og samfunnsdebatt brukes “vi” ofte for å skape en følelse av nasjonalt fellesskap eller for å inkludere befolkningen i en felles skjebne. 4) Sammenligning med lignende ord: Den viktigste distinksjonen er mellom “vi” (subjekt) og “oss” (objekt). Man sier “Vi ser dem”, men “De ser oss”. Til forskjell fra enkelte andre språk, skiller ikke norsk mellom inkluderende og ekskluderende “vi” (om den man snakker til er inkludert eller ikke); konteksten avgjør dette. Det skiller seg også fra “man” eller “en”, som brukes om folk generelt, mens “vi” er mer spesifikt rettet mot en definert gruppe der taleren er med.