student

Ordet 'student' er et av de mest sentrale begrepene i det norske utdanningssystemet. Det betegner en person som har fullført grunnutdanningen (videregående skole) og nå er tatt opp ved en institusjon for høyere utdanning, som et universitet eller en høyskole. I det norske språket er det et skarpt skille mellom det å være 'elev' og det å være 'student'. Mens en elev følger en mer strukturert og lærerstyrt hverdag i grunnskolen eller på videregående, forventes en student å utvise stor grad av selvstendighet og ansvar for egen progresjon.

Grammatisk er 'student' et hankjønnssubstantiv. Det bøyes på en regelmessig måte: 'en student' (ubestemt entall), 'studenten' (bestemt entall), 'studenter' (ubestemt flertall) og 'studentene' (bestemt flertall). Ordet fungerer utmerket som rot i sammensatte ord, noe som er svært vanlig i norsk. Eksempler inkluderer 'studentbolig' (et sted studenter bor), 'studentrabatt' (lavere pris for de med studentbevis) og 'studentforening' (en sosial eller faglig organisasjon for studenter).

Vi møter ordet 'student' i nesten alle sammenhenger som involverer høyere utdanning, karriere og økonomi. I Norge er begrepet sterkt knyttet til 'Lånekassen', som gir lån og stipend til studenter. Det brukes også ofte i sosiale sammenhenger for å beskrive en livsstil preget av læring, sosialisering i 'fadderuker' og deltakelse i studentdemokratiet. Man kan også spesifisere studieretningen ved å sette fagnavnet foran, som i 'jusstudent' eller 'ingeniørstudent'.

Det viktigste skillet er mot ordet 'elev'. En person som går på barneskolen er aldri en student i norsk språkbruk. Et annet ord er 'stipendiat', som er en forsker som jobber mot en doktorgrad; dette er en person som er både ansatt og student samtidig. 'Lærling' brukes om personer som tar yrkesfaglig utdanning ute i en bedrift, og disse regnes heller ikke som studenter i tradisjonell forstand, selv om de er under utdanning.