studere

Verbet 'å studere' er et sentralt ord i det norske språket som beskriver prosessen med å lære på et høyere nivå eller å drive med dypere undersøkelser. Det er et regelmessig verb som følger den vanlige bøyningen for verb som ender på -ere i infinitiv. På norsk brukes ordet både om den formelle utdanningen man tar etter videregående skole, og om den spesifikke handlingen å granske noe i detalj.

Når vi snakker om utdanning, bruker vi ofte preposisjonen 'ved' for å angi studiestedet (f.eks. 'studere ved universitetet') og 'i' eller ingen preposisjon for å angi faget (f.eks. 'studere psykologi' eller 'studere i utlandet'). I presens heter det 'studerer', i preteritum 'studerte', og i perfektum 'har studert'. Det er viktig å merke seg at på norsk skiller vi ofte mellom 'å lese' (som kan bety å forberede seg til en spesifikk prøve) og 'å studere' (som refererer til det overordnede studieløpet).

Den vanligste konteksten er akademisk. Man studerer medisin, juss eller informatikk. En annen vanlig kontekst er vitenskapelig eller analytisk; en forsker kan studere effekten av en ny medisin, eller en kunstner kan studere lyset i et landskap. I dagliglivet kan man også 'studere kartet' hvis man har gått seg vill, noe som innebærer en konsentrert observasjon.

'Å studere' forveksles ofte med 'å lære' og 'å lese'. 'Å lære' (to learn) er det generelle resultatet av å tilegne seg kunnskap eller en ferdighet (f.eks. lære å sykle). 'Å lese' (to read/study) brukes ofte av studenter når de gjør lekser eller forbereder seg til eksamen ('Jeg må lese i kveld'). 'Å studere' er mer formelt og beskriver ofte selve yrkesvalget eller den dype analysen. Man sier sjelden at barn i barneskolen 'studerer'; de 'går på skolen' eller 'lærer'.