bruke

Verbet 'bruke' er en av grunnpilarene i det norske språket og er nødvendig for alle som lærer norsk på A1-nivå. Det er et svært allsidig ord som dekker flere betydninger som på andre språk ofte er delt opp i flere forskjellige verb. Den mest grunnleggende betydningen er å anvende et verktøy eller en gjenstand for å oppnå et mål. Uten dette verbet ville det vært vanskelig å beskrive dagligdagse handlinger som å lage mat, kle på seg eller utføre arbeid.

Grammatisk sett er 'bruke' et svakt verb som tilhører den største gruppen av verb (V1). Det bøyes 'bruke - bruker - brukte - har brukt'. Den vanligste syntaktiske strukturen er [Subjekt] + [bruker] + [Objekt]. For eksempel: 'Håndverkeren bruker en sag.' En annen viktig konstruksjon er når vi bruker det sammen med preposisjonen 'på', spesielt når vi snakker om ressurser: 'Jeg bruker mye penger på bøker.' Det kan også etterfølges av en infinitiv med 'å', som i 'Han bruker å stå opp tidlig', selv om dette i moderne norsk ofte erstattes av 'pleier å'.

Vi finner 'bruke' i nesten alle livets områder. I hjemmet bruker vi kjøkkenutstyr; på skolen bruker vi blyanter og datamaskiner; i trafikken bruker vi bil eller sykkel. Det er også det primære verbet for økonomiske transaksjoner ('å bruke penger') og tidsbruk ('å bruke tid'). I tillegg brukes det om klær og tilbehør, som i 'Jeg bruker størrelse medium' eller 'Hun bruker alltid hatt'.

Selv om 'bruke' er det mest generelle ordet, finnes det synonymer som passer bedre i spesifikke sammenhenger. 'Benytte' er mer formelt og brukes ofte i skriftlige instruksjoner eller formelle invitasjoner (f.eks. 'benytte anledningen'). 'Anvende' brukes ofte i vitenskapelige eller teoretiske sammenhenger, som å anvende en teori på et problem. 'Forbruke' brukes når noe blir borte gjennom bruk, som bensin eller strøm. Til slutt har vi 'nytte', som ofte handler om å dra fordel av noe.