farge

Ordet 'farge' er et av de mest grunnleggende substantivene i det norske språket. Det brukes for å kategorisere den visuelle opplevelsen av lys som treffer øynene våre. I dagligtalen refererer vi til farger når vi beskriver alt fra klær og biler til naturen rundt oss. Ordet er et hankjønnsord (en farge), men i mange dialekter kan det også behandles som et hunkjønnsord (ei farge).

'en farge' (ubestemt entall), 'fargen' (bestemt entall), 'farger' (ubestemt flertall) og 'fargene' (bestemt flertall). Det er viktig å merke seg at 'farge' også kan fungere som et verb ('å farge'), som betyr prosessen med å gi noe en ny farge, for eksempel å farge håret eller et klesplagg.

Vi bruker ordet i nesten alle livets områder. I kunst og design er fargevalg avgjørende. I trafikken bruker vi farger for å regulere adferd (rødt og grønt lys). I hverdagen bruker vi det for å identifisere gjenstander, som 'den blå boka' eller 'den røde bilen'. Det brukes også ofte i overført betydning, som når man sier at noen 'setter farge på tilværelsen', som betyr at de gjør livet mer interessant eller gledelig.

Ordet 'kulør' er et synonym, men det brukes sjeldnere og oppfattes ofte som mer teknisk eller gammeldags. 'Nyanse' brukes når man snakker om små variasjoner innenfor samme farge (f.eks. en lysere nyanse av blå). 'Tone' brukes ofte i forbindelse med maling eller hudfarge for å beskrive varmen eller dybden i fargen.