mulig

Ordet 'mulig' er et av de mest grunnleggende adjektivene i norsk. Det stammer fra norrønt og brukes for å indikere potensial eller evne til realisering. Det er et nøytralt ord som fungerer i nesten alle sammenhenger, fra dagligdagse samtaler til formelle dokumenter. 2) Bruksmønstre: 'Mulig' bøyes etter kjønn og tall: mulig (hankjønn/hunkjønn), mulig (intetkjønn), og mulige (flertall). Det brukes ofte sammen med verbet 'å være' (det er mulig) eller for å modifisere et substantiv (en mulig løsning). Det kan også kombineres med 'så ... som mulig' for å uttrykke en grad av intensitet eller hastighet. 3) Vanlige kontekster: I hverdagen brukes det ofte i uttrykk som 'er det mulig?' (ofte som et uttrykk for overraskelse eller frustrasjon). I arbeidslivet brukes det for å diskutere prosjekter, for eksempel 'er dette mulig å gjennomføre innen fredag?'. Det er også vanlig i høflighetsfraser der man spør om noe kan gjøres for en. 4) Sammenligning: 'Mulig' er mer generelt enn 'tenkelig', som ofte antyder at noe er logisk eller forestillbart. 'Gjennomførbart' er mer spesifikt og fokuserer på den praktiske utførelsen av en oppgave, mens 'mulig' bare bekrefter at det ikke er umulig.