glad

Ordet 'glad' er et av de mest sentrale og mest brukte adjektivene i det norske språket. Det er et av de første ordene man lærer for å uttrykke følelser. Ordet beskriver en positiv mental tilstand som kan variere fra en mild følelse av velvære til en tydelig lykkefølelse. I norsk fungerer det både som en beskrivelse av en personlighetstype og som en reaksjon på ytre hendelser.

Adjektivet 'glad' bøyes etter kjønn og tall, men det er verdt å merke seg at det er uregelmessig i intetkjønn. I hankjønn og hunkjønn entall heter det 'glad' (en glad mann, ei glad jente). I intetkjønn entall forblir det ofte 'glad' (et glad barn), selv om 'gladt' teknisk sett eksisterer i eldre former, brukes det nesten aldri i moderne norsk. I flertall legger vi på en -e, slik at det blir 'glade' (glade mennesker). En svært viktig grammatisk konstruksjon er bruken av preposisjoner: 'glad i' betyr å like eller elske noen/noe, mens 'glad for' betyr å være takknemlig eller fornøyd med en spesifikk situasjon.

Vi bruker 'glad' i nesten alle sosiale sammenhenger. Det er vanlig i dagligtale når man møter venner ('Jeg er så glad for å se deg!'), i bursdagshilsener, og når man snakker om hobbyer ('Jeg er glad i å gå på ski'). Det er et nøytralt ord som passer like godt i formelle som uformelle settinger.

Det er viktig å skille 'glad' fra 'lykkelig'. Mens 'glad' ofte beskriver en kortsiktig følelse eller en glad personlighet, beskriver 'lykkelig' en dypere, mer varig tilstand av lykke (f.eks. 'et lykkelig ekteskap'). 'Fornøyd' brukes når man er tilfreds med et resultat eller en prestasjon ('Jeg er fornøyd med karakteren'). 'Blid' brukes mer om det ytre uttrykket – hvis noen smiler mye, sier vi at de er blide, selv om vi ikke nødvendigvis vet om de føler seg 'glade' inni seg.