tross

Ordet «tross» er et substantiv som i moderne norsk nesten utelukkende opptrer i den faste preposisjonsfrasen «til tross for». Det brukes for å vise at noe skjer eller eksisterer selv om det finnes faktorer som burde ha forhindret det. Det er et sentralt ord for å uttrykke motsetninger og konsekvenser i språket.

Den vanligste konstruksjonen er «til tross for» etterfulgt av et substantiv eller et pronomen (f.eks. «til tross for regnet»). Man kan også bruke «til tross for at» etterfulgt av en hel setning (f.eks. «til tross for at han var sliten, fortsatte han»). Det er viktig å merke seg at «tross» sjelden står alene som et selvstendig substantiv i dagligtale, bortsett fra i eldre litterære tekster hvor det kan bety trass eller stahet.

Du vil møte dette ordet i nyhetsartikler, formelle brev, akademiske oppgaver og i seriøse samtaler. Det er et ord som gir teksten en viss tyngde og presisjon. Det brukes ofte for å understreke en prestasjon eller en uventet hendelse.

«Til tross for» ligner på «selv om» og «uansett». Forskjellen er at «selv om» er en konjunksjon som alltid krever en leddsetning, mens «til tross for» fungerer som en preposisjonsfrase som kan styre både substantiv og leddsetninger. «Uansett» har en litt annen nyanse, da det ofte innebærer at hindringen ikke betyr noe for utfallet, mens «til tross for» erkjenner hindringen som en reell utfordring.