fly

Ordet 'fly' er et essensielt substantiv på norsk som beskriver et luftfartøy med faste vinger og motorer. Det er et intetkjønnsord, noe som betyr at vi bruker artikkelen 'et' foran ordet i ubestemt form entall. Ordet er svært vanlig i dagligtalen, spesielt i et land som Norge, hvor geografien med fjorder og fjell gjør luftfart til en viktig del av den nasjonale infrastrukturen. Det er et av de første ordene man lærer når man snakker om transport og reise.

Grammatisk sett er 'fly' et regelmessig intetkjønnsord som er kort (en stavelse). Bøyningen er som følger: et fly (ubestemt entall), flyet (bestemt entall), fly (ubestemt flertall), og flyene (bestemt flertall). En vanlig utfordring for de som lærer norsk, er at ordet ikke endrer seg i ubestemt flertall; man sier 'mange fly', ikke 'flyer'. Det er også viktig å merke seg at substantivet 'fly' er identisk i skrivemåte med imperativsformen av verbet 'å fly', men konteksten vil nesten alltid avklare betydningen.

Vi bruker ordet i nesten alle sammenhenger som involverer reise over lange avstander. Sammensatte ord er svært vanlige på norsk, og 'fly' fungerer ofte som det første leddet i slike ord. Eksempler inkluderer 'flyplass' (airport), 'flybillett' (flight ticket), 'flyvertinne' (flight attendant), og 'flytur' (flight/trip by plane). I media og offisielle kunngjøringer hører vi ofte om 'rutefly' for faste avganger og 'charterfly' for feriereiser.

Selv om 'fly' er det generelle begrepet, finnes det mer spesifikke ord. 'Helikopter' brukes om fartøy med roterende vinger som kan lette vertikalt. 'Luftfartøy' er et mer formelt og teknisk begrep som inkluderer alt fra fly og helikoptre til luftballonger og droner. I eldre dager ble 'flymaskin' ofte brukt, men i dag høres dette gammeldags ut og brukes mest i historisk kontekst. For små, private fly bruker man ofte ordet 'småfly'. Ordet 'rute' kan noen ganger brukes som forkortelse for et fly som går i fast trafikk, men 'fly' er det tryggeste valget for alle situasjoner.