by

Ordet 'by' er et av de mest grunnleggende substantivene i det norske språket. Det brukes for å beskrive et urbant område som er større enn en bygd eller et tettsted. I norsk sammenheng kan en by variere kraftig i størrelse, fra små steder med noen få tusen innbyggere til hovedstaden Oslo. 2) Bruksmønstre: Ordet er et hankjønnsord (en by). Det bøyes regelmessig: en by, byen, byer, byene. Når man snakker om å befinne seg i en by, bruker man nesten alltid preposisjonen 'i' (f.eks. 'Jeg bor i byen'). Hvis man skal reise til en by, brukes 'til'. En viktig nyanse er uttrykket 'på byen', som vanligvis refererer til det å gå ut for å more seg, for eksempel på restaurant eller bar. 3) Vanlige kontekster: Vi bruker 'by' i mange sammensatte ord som 'bykjerne' (city center), 'byplanlegging' (urban planning) og 'byliv' (city life). Det brukes også for å skille mellom urbane og rurale strøk, der motsetningen ofte er 'landet' eller 'bygda'. 4) Sammenligning med lignende ord: På norsk skiller vi mellom 'by' og 'tettsted'. Et tettsted er en statistisk definisjon på bebyggelse, mens 'by' ofte krever en viss historisk eller administrativ status. Vi bruker sjelden ordet 'landsby' om norske forhold; her foretrekker vi 'bygd'. For virkelig store internasjonale byer bruker vi gjerne ordet 'storby'.